• 27/09-02  Vi sparker ikke, men forsøker heller å dytte
• 14/09-02  Brøt løftet om metadon og Den mirakuløse forvandlingen
• 21/07-02  Mennesker i drift
• 27/06-02  Narkomane dør av sult
• 11/06-02  Krass kritikk mot sosialsentre
• 10/05-02  Møte med Anonyme Narkomane (NA)
• 22/04-02  Får ikke tvangsinnlagt barna
• 13/04-02  Møte med tapere på Gata i Oslo, finnes det alternativer?
• 15/03-02 Hvilken strategi har sosialkontorene for sine klienter i Oslo?

Flere Artikler og aktuelle websider

Trakk seg fra Rus-samarbeide i Protest

Det er satset de par siste årene mye prestige av den politiske ledelsen i Oslo Kommune på at deres fagetat; Rusmiddelsetaten, skal etter hvert skape grunnlaget for et bedre behandlingsprodukt for rusmisbrukere i Oslo. 

Dette er sikkert en prosess i riktig retning. Men forutsetningene må være at aktørene i markedet har nødvendige økonomiske rammer til å gi den kvaliteten som etaten sikter mot. 

I hvert fall skar det seg, når tygden i rusomsorgen skulle gi menneskene på ”Plata” ved sjøsiden av Sentralbane-stasjonen et tilbud.

Igjen ser vi at de svakeste taper, fordi det mangler tilstrekkelig evne til å se alternative løsninger og kommunisere mellom de ulike aktørene for å gi dem et værdig tilbud. For mange medaktører virker ledelsen av Etaten arogant og lite smidig, så kanskje politikerene ville kanskje være tjent med å se på forandringer av hele funksjonen?

Vi registerte i forrige uke i en repotase Dagbladet, den 27. juni, at et lengre tids kommunisering i det siste året, mellom de mest etablerte aktørene innen rusomsorgen og Oslo Kommune faginstans, Rusmiddeletaten var ikke kommet lengre enn til en masse utredningsmøter, og fikk sin ende i disse dager, i følge en av aktørene.

I fjor høst tok Rusmiddeletaten i Oslo Kommune et initiativ ved invitere de tre mest etablerte organisajonene; Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Tyrilikollektivet, innen aktiv behandling og omsorgsarbeide for tyngre rusmisbrukere med i et samarbeids-prosjekt. 

Nemlig for å hjelpe de tyngre narkomane på ”Plata” ved Oslo Sentralbanestasjon.

Dessverre så kom aldri samarbeidet lengre enn en slags utredning, for i forrige uke valgte de invitere partene; Frelsesarmeen, Kirken Bymisjon og Tyrili-stiftelsen å trekke seg i protest.

Det er skjelden at seriøse aktører i forandlinger med Oslo Kommune tør være så klare i sin uttalelse, når man ikke når frem i en så spesiell sak som å gi disse et tilbud. – Det forteller også litt fortvilelsen av at man ikke denne gangen nådde frem overfor denne gruppen. 


” Vi kan ikke være med på noe bare for å bedre Rusmiddeletatens image”, sier Frelsesarmeens Frode Woldsund.

Vi vet ikke om dette er et produkt av Rusmiddeletatens kvalitetskåthet, hvor alt skal ”kvalitetsikres” , hva nå det egentlig er.

Bortkastet Tid -

Utfra hva Dagbladet skriver: 

” Det ble bare ord og mye bortkastet tid å sitte å diskutere på flere møter med Direktør Ellen Fauske i Rusmiddeletaten, som tydeligvis ønsket mer å synliggjøre seg, som om etaten virkelig gjorde noe i denne saken”, sier Kirsten Frigstad i Kirken Bymisjon.

Plata og Oslo Kommune –

Når det gjelder kontakt og tilbud overfor svake grupper, mener vi at det er det mangfoldet som vi trenger. NettBo har alltid hevdet at det trengst overgangsmiljøer, når et menneske som er helt nede skal begynne å gå trappene. Dette med å ha tillit av brukerne er forutsetningen for å komme videre. – Tillit får man ved å ha tid til å møte dem på deres plan.

Vi vet at for oss er vanskelig å nå frem overfor alle disse ”nye kvalitetsmodellene” , som ledelsen i Rusmiddelsetaten har satt på agendaen. Vi har vært på besøk hos Rusmiddeletaten og i ettertid lest igjennom kravene. Dette er helt sikkert på sin plass.

Men skal en nye kvalitetsbevisstheten, hindre at det ikke er noen kommunen vil støtte av de ulike miljøfellesskapene som ikke har de tradisjonelle fagrammene? 

Er det plass for initiativ fra  lavterskel miljøer i Oslo Kommune?

Vi er et miljøfellesskap som mener vi har en god evne til å møte gata, vi kjenner dem og vi har etter hvert fått et tillitsforhold til en del i miljøene.(Eika og Plata). 

Vi har det siste året på flere måter forsøkt å nå frem. Uten vi helt har kommet noe videre. – I neste uke vil vi ta kontakt med Rusmiddeletaten i Oslo Kommune og se om de kan støtte vårt prosjekt. 

En av bakgrunnene forhenvendelsen var flere artikkeler i avisene senere tid: Narkomane dør av sult

bn -

Et opphentingstilbud i Oslo for yngre mennesker som er i drift.

Vi som til daglig går i Oslo sentrum, møter de synlige taperne på vår vei til jobb eller hva. Vi kjenner tiggerne, de tyngre narkomane, uteliggerne, bare for å nevne noen av dem. Vi gir dem kanskje et medlidende blikk, uten at vi tar det innover oss, når vi stresser videre til våre gjøremål. Den gruppen som Olje-Norge kanskje har gjort minst for i de siste ti-årene, er nettopp disse som er i drift, ofte i rus og notorisk kriminalitet for å overleve.

Dessverre har de offentlige hjelpeapparatet vist liten evne til å hjelpe dem, tenke utradisjonelt og finne måter å kommunisere med dem på. Gjøre noe for å gi dem et bedre liv. – Dette burde gitt sosialbyråkrater og våre politikerne en viss ettertanke. 

Vi vil og vi kan - 

Når man har lært en del av disse å kjenne personlig, og vet at nesten alle noen ganger stopper opp og ærlig leter etter alternativer, ønsker vi å kunne være der. Vi har erfaring fra at det går an, og vi vet det nytter. – Dette trenger ikke å koste så mye penger. Oftest så står det på mennesker som har tid og engasjement. 

Vi vil ta opp igjen ballen fra ”Optimatiden”, og komme igjen på banen. Vi har nå i snart ett år, etter fattig evne forsøkt å komme politikerne i Oslo Kommune i tale, og vi tror vi skal på sikt lykkes. Men av erfaring, stoler vi ikke helt på å få hjelp til å komme i gang. Derfor satser vi også på å søke kontakt med organisasjoner, enkelt-mennesker og næringslivet som kan føle at dette er en riktig satsning. Vi er en del frivillige som nå har valgt at vi vil stå på for å være i gang i dette året.

Vi kommer til presentere oss på en nettside; www.nettbo.com – sende inn debatt innlegg. i avisene, og på ulike måter synliggjøre oss. 

Vi vil fremover utfordre faginstanser og politikere i Oslo, fordi disse i drift i gata trenger oss.


Historikk og hva vil vi ?

I flere tiår har vi vært opptatt av å se på hvilke muligheter et tapende menneske har i dagens Norge, som ikke kommuniser med det offentlige hjelpeapparatet. De fleste vet hvordan mange føler seg oppgitt og frustrert over for de muligheter de har, når sosial-kontorene er den eneste alternative. – og når de ikke har noe å hente der. 

Disse har ingen spesiell interessegruppe eller forening som tar opp deres sak, når de offentlige skal gjøre prioriteringer overfor ulike sosiale grupper. Denne gruppen er en klar taper i dagens Norge.

De fleste andre sosiale grupper har gjerne sin organisasjon som fremstår som lobbister overfor politikere og byråkrater som styrer over våre skattepenger og bestemmer hvem de vil prioritere, og hvilke muligheter de skal få.

I begynnelsen av 1980-årene tok vi initiativ til miljøfellesskapet Optima. Dette var samtidig som Blitzerne begynte å røre på seg. Vi ble vel noe bedre mottatt av datidens politikere enn dem, men vi fikk ikke noe særlig respons for hva vi gjorde. 

Kanskje vi også ikke helt hadde den riktig væremåten. Men hva skal man så vente av oss ”vindskeive” merkelappmennesker og ikke helt passer inni det ”gode” selskap.

Miljøfellesskapet Optima ble ”overtatt” av kommunen ved inngangen av 1990 og undertegnede initiativtaker til Optima valgte da å trekke seg ut. Optima skiftet navn til Unikum, men ble oppløst et lite år i ettertid etter en total forandring av ide og profil, samt input av flere millioner for å gjøre det til en ”behandlingsopplegg”, delvis styrt av kommunen.

Vi som ble stående utenfor og var på sidelinja den tiden og som har hatt kontakt med en del av de gamle brukerne, og vet at et lavterskel tilbud for yngre mennesker i drift i Oslo, er minst like aktuelt i dag som da miljøfellesskapet Optima kom på banen.


Hva skjer ? 

For det første, vet vi at mange yngre i drift i Oslo, som gjerne i utvikling av et tyngre rusproblem ikke har nok steder å stikke innom. Det er noen steder, men de blir gjerne ”brukt” opp, de føler de ikke når frem overfor hjelpeapparatet som er det sosialkontor-ene de tilhører. De fleste er langt borte fra sin nærfamilie og sosialt etablerte venner. 


Hva er vårt utgangspunkt i dag?

Vi har et passende trefflokale sentralt i Oslo. Et sted som kan være en slags kontakt-kafe, et samtale rom, et sted med personlig service, en dusj og mulighetene for en samtale og kontakt med andre. Dette er et sted som trenger en del midler for å oppruste etter en større vannskade. 

Vi har også noen leiligheter som kan være et bedre bosted for førstegangs hospits-klienter. Her dytter kommunen(helse- og sosialkontorene) nesten hver dag nye, ofte yngre mennesker over til hospitsene som er gjerne de beste ”rekrutterings” stendene for å bli en etablert misbruker. 

Vi har flere erfarne, engasjerte mennesker som har møtt håpløsheten, tidligere mis-bruker, eller nære familie med en misbruker, noen som har mistet sine kjære av over-dose Vi har et engasjement og en innsikt som nettopp kan være en ressurs i det hele. 

Vi har meldt oss på banen og vi skal vise våre omgivelser at vi skal få noe til. 

bh –